Kjæledyret er en Super Puma

Han flyr på norsk sokkel, hun skal fly på britisk. Farfar var flyger i det nederlandske forsvaret og fløy blant annet Hudson bombefly under krigen. Colin og Claire foretrekker helikopter. (Foto: Fleur Nathalie ter Braak)

Kanskje ligger det i genene, kanskje ikke. Faktum er i alle fall at hun først trodde hun skulle bli lege. Kom inn på legestudiet i Nederland, skaffet seg leilighet der og begynte. Begge foreldrene er nederlendere, og hun følte seg også som det, selv om hun har bodd hele livet i Rogaland. Men etter noen måneder, hoppet hun av. Hun likte ikke fagene, og i hjertet var hun nordmann, oppdaget hun, så da bar det hjem igjen og til sykepleierstudier. Etter ett år ut i studiet, sa hun til faren:

«Jeg slutter. Nå vil jeg bli det jeg har hatt lyst til innerst inne hele livet; pilot.»

– Jeg prøvde å få henne fra det, ler far Colin Roy ter Braak. Han har fløyet helikopter for CHC Helikopter Service i om lag 30 år etter først å ha fløyet i det nederlandske forsvaret. For han er flygingen både hobby og yrke.

– Å bli pilot er et krevende studium, og ikke minst kostbart. Men da vi skjønte at Claire mente alvor, har vi støttet henne i valget, sier han og ser bort på sin kone, Marianne. Hun har også sin historie fra flylivet, som flyvertinne i Nederland før de flyttet til Norge i 1980. I dag arbeider hun i Ticket reisebyrå i Langgata.

Britisk selskap

Claire har sin pilotutdanning fra Florida og fra England. For å bli ansatt i Helikopter Service i Norge, kreves 1000 flytimer. Nå har hun 180. Det betyr halvannet års flyging før hun kommer opp i 1000 timer. Dermed søkte hun seg til søsterselskapet, britiske CHC Scotia med base i Aberdeen, og hun har bundet seg til tre år der.

– Dermed er ringen sluttet, sier Colin ter Braak. Hans far fløy blant annet Hudson bombefly ut fra Aberdeen under krigen, og Colin viser fram farens loggbok der en med nøkterne ord både kan lese om tokter der bombene traff målet og andre tokter der flyet han førte ble truffet.

Ikke for alle

For å bli pilot må du ha sans for datamaskiner. Det meste er computerstyrt i et helikopter. Derfor har mange piloter en bakgrunn fra databransjen.

– Jeg hadde ikke mye peiling da jeg begynte, men litt interesse for datasystemer er nødvendig. Vi må vite hvordan instrumentene og systemene virker, sier Claire. Pilotutdanningen kvalifiserer ikke for lån i Lånekassen, så Claire sitter nå med omkring 1,3 millioner kroner i lån.

– Jeg elsker å fly. Det er bakgrunnen for yrkesvalget. Være oppe i lufta, se alt i et annet perspektiv.

– Hvorfor helikopter?

– Det spennende med helikopter er at du kan lande hvor som helst, mens med vanlige fly må du fly fra a til b.

I CHC Scotia skal hun fly L2 Super Puma helikopter med plass til 19 passasjerer.

– Jeg gleder meg veldig, selv om jeg gruer meg til alt rundt, finne leilighet og ordne alle papirene.

– Jeg har aldri flydd med så mange som 19 passasjerer heller, det meste jeg har hatt ansvaret for er seks passasjerer. Den første tiden i jobben vil gå med til mer opplæring før jeg skal fly i ordinær fart, sier hun.

Claire Désirée ter Braak er en av seks jenter som skal fly helikopter for CHC Scotia. Hun oppfordrer gjerne flere jenter til å velge det yrket.

– Hvis noe lurer på å velge en slik utdannelse, anbefaler jeg å ta en flytime med et lite helikopter på Sola. Det koster ikke all verden, og du får fort en følelse om det er noe å satse på sier hun.

– Mange venninner spør om det er farlig å fly helikopter. Det er det ikke. Hver sjette måned driller vi nødprosedyrer, alle passasjerene som skal ut på sokkelen kan sine nødprosedyrer. Dessuten sørger et stort team mekanikere og andre for at helikopteret er trygt. Nei, det er farligere å kjøre bil.

– Har du tid til annet enn helikopter?

– He,he, nei. En venninne og jeg har kjøpt en campingvogn som står på Borestranden, og så liker jeg å danse og kjøre snowboard.

Kanskje får jeg tid til dette om en stund, sier Claire.

helene.andreassen@ aftenbladet.no