|
|
|
            
|
|
DETALJERT INFORMASJONEN OM PILOTUTDANNELSE GJENNOM Bristow Academy/Helicopter Adventures Inc OG FORSKJELLIGE TEMAER KNYTTET TIL DETTE
Som du allerede sikkert har funnet ut er Bristow Academy/Helicopter Adventures, Inc (HAI) er stor skole. Faktisk er skolen regnet som den største sivile helikopterskolen i verden etter antall helikoptre og elever. Skolen har forskjellige representanter og agenter rundt om i verden og jeg er den som representerer Bristow Academy/HAI i Norge, Sverige og Danmark.
SCANDINAVIAN Pilots ved Tom Seglénd har representert Bristow Academy/HAI siden høsten 1989 og kjenner følgelig skolen meget godt sett fra de fleste vinkler. Jeg jobber heltid med dette og har også skoler på flysiden som jeg representerer i Skandinavia. Så vidt vites er jeg den eneste i Europa som jobber heltid på denne måten.
På de neste sidene skal jeg forsøke å gi deg en orientering om forskjellige emner som det erfaringsmessig er mye spørsmål om, og om emner som jeg syntes du bør vite en del om før du bestemmer deg for å begynne på en utdannelse til helikoptepilot.
Luftfarten i Skandinavia og verden for øvrig er i stadig forandring. Det er ikke alltid like enkelt å ha full oversikt over forandringer og annet som skjer i helikopterbransjen. Enkelte opplysninger i denne informasjonen kan i noen tilfeller kanskje ikke være fullstendige. Er du i tvil så dobbelsjekk gjerne opplysningene og ta høyde for at jeg ikke har fått med meg alle detaljer.
For å gjøre det litt enklere å finne frem i all informasjonen følger her en oversikt over hvilke kapitler som finnes nedenfor
En del viktige og vanlige betegnelser som det er greit å vite hva står for og som går mye igjen i denne informasjonen er som følger :
1. BRISTOW ACADEMY/HELICOPTER ADVENTURES INC (HAI).
Bristow Academy/Helicopter Adventures, Inc (HAI) regnes som den største sivile helikopterskolen i verden og holder til i byen Titusville i Florida, USA. Skolen ble etablert i 1987.
HAI ble etablert i byen Concord utenfor San Francisco i California i 1987, men flyttet til Florida høsten 2000. Flyttingen hadde bl a sammenheng med at flyplassen i Concord ble for liten for en stor skole som HAI. I tillegg er det mye billigere å drive en skole i Florida. Og ikke minst så er leveomkostningene for elevene vesentlig lavere i Florida enn i California. 2 april 2007 ble så HAI oppkjøpt av Bristow Group/Bristow Helicopters. Bristow er sammen med kanadiske CHC Helicopter Corporation regnet for å være de to største helikopterselskapene i verden.
Skolen består nå av :
- Bristow Academy Titusville, Florida - Bristow Academy Concord, California - Bristow Academy New Iberia, Louisiana - Bristow Academy Norwich, England
Titusville er en by med ca 41 000 innbyggere og ligger på Atlanterhavssiden av Florida. Kennedy Space Center, hvor bl a romfergene skytes opp fra, er omtrent nærmeste nabo.
Selv om Bristow Academy/HAI har flyttet det meste av virksomheten fra Concord så vil det fortsatt være en base der. Bristow Academy/HAI har flere kontrakter med forskjellig type flyging i området. Det vil også være mulig å ta privat sertifikat på helikopter fortsatt i Concord. All utdannelse i fjell- og høydeflyging foregår i fjellene i Sierra Nevada med utgangspunkt fra basen i California.
Alle internasjonale elever må ta sin utdannelse med utgangspunkt ved hovedbasen i Titusville.
Skolen har totalt over 70 helikoptre, hvorav ca 50 finnes i Titusville og Concord. Frem til 1995 satset Bristow Academy/HAI på Robinson R-22 helikoptre i utdannelsen, men siden har skolen kjøpt et stort antall helikoptre av den nye typen Schweizer 300 CB. Denne helikopter typen/modellen er blitt utviklet i samarbeid mellom Bristow Academy/HAI og Schweizer fabrikken i New York og kom på markedet i 1995. Bristow Academy/HAI var følgelig den første operatøren i verden som anskaffet denne helikoptertypen. Etter anskaffelsen av de nye helikoptrene får alle elever nå utdannelse på både Schweizer 300CB og R-22.
Bristow Academy/HAI var den første helikopterskolen i USA som fikk J-1 visa status. Dette skjedde i 1993. Et J-1 visa er en arbeids- og oppholdstillatelse i USA for 2 år. Etter de nye meget strenge reglene for tildeling av J-1 visa status er det kun de mest anerkjente og økonomisk trygge skolene som kan få slik status. Det er også en selvfølge at skolene må være godkjent av de amerikanske luftfartsmyndighetene, FAA, som en FAR Part 141 skole.
Skolen er også en av de meget få fly- og helikopterskoler som er såkalt akkreditert av Undervisningsdepartementet i USA. Dette innebærer at Bristow Academy/HAI også er en anerkjent utdanningsinstitusjon generelt og ikke bare en helikopterskole som tilbyr flygerutdannelse.
Bristow Academy/HAI ledes av en irlender som før oppkjøpet fra Bristow Group var eneeier av skolen. Også mange andre i ledelsen er europeere. Dette medfører bl a at Bristow Academy/HAI tenker mye mer ”europeisk” i alt som gjøres i motsetning til andre skoler i USA som blir eid og ledet av amerikanere.
I mars 1999 ble Bristow Academy/HAI godkjent som britisk skole av de britiske luftfartsmyndighetene. Skolen er den første og eneste helikopterskolen i USA som har fått en slik godkjennelse.
9 mai 2000 ble Bristow Academy/HAI som den første skolen utenfor Europa godkjent som JAA skole (Joint Aviation Authority). JAA er fellesbetegnelsen på det "europeiske luftfartstilsynet" – men som skal erstattes av European Aviation Safety Agency (EASA).
1 november 2002 ble det innført enkelte forandringer i JAA sine bestemmelser slik at all JAA utdannelse ved Bristow Academy/HAI nå er direkte godkjent i alle andre JAA land – uten noen som helt tilleggsutdannelse.
Bristow Academy/HAI utdanner ca 250 sivile elever og ca 50 militære/politi elever hvert år. Det er stort sett rundt 200 elever ved Bristow Academy/HAI til enhver tid. Rundt 50% av Bristow Academy/HAI's sivile elever kommer fra europeiske land. Av disse utgjør nordmenn vanligvis den største kontingenten.
De siste 10 årene har i gjennomsnitt ca 50% av samtlige nordmenn som utdannet seg sivilt til yrkespiloter på helikopter gjort dette gjennom Bristow Academy/HAI. Ingen skole i verden utdanner flere norske helikopterpiloter enn Bristow Academy/HAI. De siste 2-3 årene har ca 50% av alle dansker som utdanner seg til sivile helikopterpiloter gjort det gjennom Bristow Academy/HAI.
4 av de viktigste grunnene for at skandinaver velger å utdanne seg gjennom Bristow Academy/HAI er :
Forandringene gjort i JAR bestemmelsene pr 1 november 2002 har gjort en europeisk JAA utdannelse ved Bristow Academy/HAI mer attraktiv da JAA landene etter denne dato godkjenner alle JAR sertifikater utstedt via Bristow Academy/HAI. Vi regner med at et større antall europeiske elever i fremtiden vil velge en JAA utdannelse.
Terrorhendelsene som rammet USA 11 september 2001 har ikke hatt noen stor innvirkning på helikopterindustrien i USA, heller ikke på Bristow Academy/HAI.
2. ET TYPISK KARRIERE EKSEMPEL.
Den typiske skandinaviske elev ved Bristow Academy/HAI bruker 3 - 9 måneder på å bestemme seg for om han eller hun vil bli elev ved Bristow Academy/HAI. Deretter eller samtidig begynner man å arbeide med finansieringen av utdannelsen. Mange har ikke de nødvendige pengene og trenger enten å låne penger eller de må jobbe i en tid for å legge av mer penger.
De fleste skandinaver som kommer til Bristow Academy/HAI velger å ta en ren amerikansk FAA utdannelse og ikke en europeisk JAA utdannelse. En av grunnene til dette er at elever ønsker å utnytte mulighetene for å skaffe seg flytid gjennom jobb som flyger i USA etter utdannelsen. For å kunne gjøre det må man ha amerikanske sertifikater..
Man kan også ta en kombinert FAA/JAA utdannelse ved Bristow Academy/HAI.
Når elevene kommer til Bristow Academy/HAI går det ofte rundt 9 - 11 måneder før man er ferdig utdannet og har bestått siste eksamen/oppflyging i den største og mest populære amerikanske FAA utdannelsen. Noen kan klare det på kortere tid, mens andre bruker litt lengre tid.
Den neste fasen er å få seg jobb i USA. Litt avhengig av når på året man er ferdig vil de fleste bruke 2 - 8 uker på denne fasen. Jobbmarkedet i USA er rimelig godt for tiden og forventes å forbli slik i lang tid fremover.
Med et J-1 visa kan man oppholde seg i USA i til sammen 2 år. De fleste av våre elever samler seg opp rundt 1 000 flytimer i løpet av denne 2-årsperioden. Men vi har også eksempler på de som kun har 500 – 600 flytimer etter 2 år, men også de som har kommet helt opp til 1 800 flytimer.
En god del av våre skandinaviske elever blir i USA lenger enn de 2 årene på J-1 visa. Dette kan de få til ved å skaffe seg andre typer Visa eller Green Card. Vi har etter hvert en meget lang liste over skandinaver som har blitt værende i USA i årevis og fått seg meget gode jobber i store amerikanske helikopterselskaper.
De som returnerer etter 2 år har vanligvis startet med å ”konvertere” sertifikatene sine til norske/danske/svenske sertifikater etter en kort tid hjemme. Denne prosessen har tatt en del tid, ofte 6 - 12 måneder. Fra man startet på Bristow Academy/HAI har det da gått rundt 3 år – i noen tilfeller enda lengre tid.
Gjennom teoriskoler som f eks ScanAviation/Nordian i Norge, Learn To Fly i Danmark og Flygteoriskolan i Sverige kan våre elever/piloter starte opp med teoridelen – JAA ATPL teorien – til ”konverteringen” som fjernundervisning mens de fortsatt er i USA. Dermed kan tiden det tar å ”konvertere” etter at man er tilbake i Norge/Sverige/Danmark kortes vesentlig ned. Fra man startet på Bristow Academy/HAI til man er ferdig med ”konverteringen” vil det kunne gå rundt 2,5 – 3 år hvis man er flink og effektiv. På den annen side så er man nokså opptatt det meste av dagene når man er instruktør og mange har ikke tid eller ønske om å starte med "konvertering" mens man fortsatt er i USA.
Med rundt 1 000 flytimer og JAA sertifikater er alle meget aktuelle for jobber både som co-pilot på store offshore helikoptre i Norge og Danmark og som piloter i mindre helikoptre på innlandsmarkedet i Skandinavia. Et stort antall av våre tidligere elever har fått seg jobb som co-piloter i offshore helikoptre i Norge rundt 3 - 5 år etter at de startet sin utdannelse i USA. Mange har også 3 - 5 år etter starten fått sin første jobb som pilot på innlandsmarkedet.
Når dette er nevnt må det også sies at vi også har tidligere elever som ikke har lykkes etter hjemkomsten. Det er ingen automatikk i at man skal få seg den jobben man ønsker, men de fleste lykkes. I USA har vi de siste årene hatt nesten 100% som har fått seg jobb, men også der finnes unntak.
I stikkordsform får man følgende oppstilling for de som returnerer til Skandinavia :
Dagens lave dollarkurs gjør at en helikoptertime ved Bristow Academy/HAI koster under 50% av hva en helikoptertime ved skoler i Skandinavia koster.
3. HVORFOR UTDANNE SEG TIL PILOT.
Mange tror at det å være pilot kun er forbeholdt de som har helt spesielle evner innen matematikk og fysikk, og som har en fysisk og psykisk styrke som er i stjerneklassen. Dette er helt feil. De fleste piloter er helt vanlige mennesker som har valgt et yrke som de trives med uten å være bedre utrustet fra naturens side på verken det ene eller det andre i forhold til andre yrkesgrupper.
Den viktigste faktoren i dag for å bli pilot er (dessverre) penger. Utdannelsen er dyr og det finnes ingen offentlige støtte- eller lånemuligheter i Norge. I Danmark og Sverige finnes det visse muligheter for å få deler av utdannelsen dekket gjennom det offentlige (SU og CSN) hvis man tar en JAA utdannelse.
Tradisjonelt har mange av dagens eldre sivile piloter bakgrunn fra Forsvaret. På 50- og 60-tallet var det nesten umulig å utdanne seg sivilt, på 70-tallet forandret dette seg, og på 80- og 90-tallet er det blitt mer vanlig med sivilt utdannede piloter enn med militære piloter. Men Luftforsvaret i de tre skandinaviske landene blir stadig bygget ned og det blir behov for et stadig mindre antall piloter i Forsvaret. Det sier derfor seg selv at de sivile selskapene ikke kan basere seg på å få tak i mange militært utdannede piloter i årene fremover.
Forøvrig forsøker Forsvaret å holde på sine piloter så godt de kan ved bl a å gi dem stadig bedre lønns- og arbeidsforhold. Plikttjenesten etter endt utdannelse er også på hele 14 - 15 år i Danmark og 12 år i Norge. I Sverige inngås normalt kontrakter på 5 år. Selve utdannelsen tar ca 2,5 - 3 år. Fra man begynner utdannelsen som militær pilot til man er ferdig med plikttjenesten går det altså ca 15 - 18 år i Norge/Danmark.
Vi kan derfor slå fast at dagens fly- og helikopterselskaper er helt avhengige av at et stort antall piloter utdanner seg gjennom sivile skoler for at selskapene skal ha nok piloter å ta av i fremtiden.
4. FORKUNNSKAPER.
I utgangspunktet kan hvem som helst bli helikopterpilot uten noen helt spesielle forkunnskaper. De viktigste betingelsene for en utdannelse er :
1. Penger til utdannelsen. 2. Kunne bestå en spesiell legeundersøkelse for piloter. 3. Være rimelig god i engelsk.
Det kreves ingen spesiell skolegang forut for utdannelsen, men noenlunde gjennomsnittlige kunnskaper i matematikk og fysikk kan være en fordel. De fleste skandinaver har gode nok kunnskaper i engelsk og består som oftest også legeundersøkelsene. Det største problemet er ofte finansieringen av utdannelsen.
5. FELLES EUROPEISKE BESTEMMELSER (JAR).
Opprinnelig skulle det vært innført felles europeiske bestemmelser for all luftfart, inkludert felles sertifikatbestemmelser pr 1 juli 1999 for fly og pr 1 januar 2000 for helikopter. I de fleste land ble imidlertid bestemmelsene om felles sertifikater utsatt til en gang i løpet av 2000 eller 2001. I skrivende stund er det til sammen 38 land med i samarbeidet. Alle EU-land og EØS-land er med i samarbeidet.
Norge, Sverige og Danmark har alle innført JAR bestemmelsene både på fly og helikopter.
De vanligste nye betegnelsene i forbindelse med felles sertifikat bestemmelser er :
Den felles europeiske organisasjonen, eller det "Europeiske Luftfartsverket", som skal ta seg av dette kalles for Joint Aviation Authority (JAA) og holder til i Nederland. Selve regelverket eller bestemmelsene kalles for Joint Aviation Requirements (JAR). Bestemmelsene som har med sertifikater å gjøre forkortes JAR-FCL.
JAR-FCL er igjen inndelt i tre forskjellige kategorier :
Bakgrunnen for JAR er ønsket om å harmonisere alle medlemslandenes regler for luftfart, herunder sertifikatregler, slik at det også blir "fri flyt" av piloter og alt annet som har med luftfart å gjøre. F eks skal en pilot med et JAA sertifikat kunne fly i alle andre JAA land uten å konvertere til hvert enkelt lands sertifikater. Dette vil bl a medføre at jobbmarkedet for skandinaviske piloter blir vesentlig større etter som man skal kunne fly i alle medlemslandene i JAA med samme sertifikater.
Alle piloter i Europa vil om få år etter en overgangsperiode mellom JAR og de gamle bestemmelsene ha JAA sertifikater. I de fleste land i Vest-Europa er dette allerede innført. Alle som skal fly i Europa trenger derfor også å bli utdannet i henhold til JAR. Slik utdannelse kan bare foregå ved JAA godkjente skoler. Bristow Academy/HAI ble som nevnt innledningsvis godkjent som JAA skole pr 9 mai 2000.
JAR inneholder også klare bestemmelser om piloter som har sertifikater og utdannelse fra land utenfor JAA, f eks FAA utdannelse fra USA. Disse pilotene må gjennom nye tester/prøver før de kan få utstedt JAA sertifikater.
Les for øvrig også godt gjennom informasjonen om "konvertering" av sertifikater annet sted i informasjonen for å se hvordan man får utstedt JAA sertifikater basert på f eks FAA sertifikater fra USA.
I fremtiden skal JAA erstattes av European Aviation Safety Agency – EASA. Organisasjonen er allerede operativ og har hovedkvarter i Køln i Tyskland.
La meg innledningsvis gjøre oppmerksom på at det korrekte uttrykket for jobb i USA i denne forbindelse er "Practical Job Training" eller "Practical Experience". Vi har ikke noen helt dekkende benevnelse for dette uttrykket og kaller det normalt i dagligtale for "jobb". Men vær klar over at amerikanske myndigheter ikke er noe særlig glad i ordet ”jobb” i denne sammenheng. Den riktige benevnelsen for det som kalles for "jobb" i denne informasjonen er derfor egentlig "Practical Job Training" eller "Practical Experience"
For å få jobb i USA er det svært viktig at hver enkelt elev har et arbeids- og oppholdsvisa. Uten dette er det svært vanskelig å få seg jobb. Og etter loven heller ikke lovlig. Etter hendelsene 11 september 2001 er det blitt enda mer viktig å ha alle papirer i orden. Et skikkelig visa er derfor en forutsetning for at elevene skal kunne lykkes i dette markedet, spesielt i startfasen når man er nyutdannet og helt uerfaren, og heller ikke har opparbeidet de rette kontaktene og "forbindelsene" innenfor helikoptermiljøet.
Markedet i USA er det desidert største i verden. Det er omtrent ti ganger så mange helikoptre i USA som i det landet som ligger som nummer to. Til sammenligning er det over 10 000 sivile helikoptre i USA mot ca 260 i Sverige, ca 160 i Norge og ca 95 i Danmark. Det er f eks over 230 helikopterskoler med stort og smått i USA. For en nyutdannet pilot er dette spesielt interessant. Omtrent 80 - 90% av alle ikke-amerikanere som utdanner seg i USA begynner som instruktører ved en skole i den første jobben de får etter utdannelsen.
Andre tall som viser størrelsen på fly- og helikopterindustrien i USA er at det finnes ca 19 000 flyplasser i USA. Av disse er ca 5 400 i offentlig eie – resten er privat eide. Det finnes ca 3 400 flygeskoler i USA.
Det kan være store svingninger i markedet fra måned til måned. Generelt er det flest ledige jobber mellom Påske og begynnelsen av september hvis man ser hele USA under ett. Men da er det også flest piloter som er i markedet for å skaffe seg jobb. Ellers i året er det færre jobber totalt, men til gjengjeld også langt færre piloter å konkurrere med om disse jobbene.
Fra ca 1997 har jobbmarkedet i USA blitt meget godt. Det antas at dette vil fortsette i mange år fremover. Dette skyldes i hovedsak at det som i Europa er svært mange eldre piloter som skal gå av med pensjon i de nærmeste årene. I USA er det den meget store gruppen av ”Vietnam-piloter” som ble ansatt i sivile helikopterselskaper på 1960- og 70-tallet som nå er kommet godt opp i 50-årsalderen. I enkelte av de store amerikanske selskapene er over halvparten av dagens piloter i denne gruppen, hvilket medfører svært mange ansettelser i årene fremover.
I tillegg til den store avgangen er det faktisk også stadig færre amerikanere som utdanner seg til piloter hvert år.
Det er i ferd med å oppstå en begynnende pilotmangel generelt i USA på erfarne helikopterpiloter med mer enn 1 000 flytimer. Mange av de store selskapene er ute etter å ansette et større antall piloter, men har problemer med å finne nok piloter med riktig erfaring og antall flytimer. Spesielt innen EMS - ambulanseflyging - hvor man ofte krever 2-3 000 flytimer begynner mangelen å bli merkbar. Skal skandinaver kunne utnytte dette må man først skaffe seg Green Card.
Spin-off virkningen av dette er imidlertid at det blir større rotasjon i jobbmarkedet. Det blir stadig enklere for amerikanere å få seg jobb i helikopterselskaper straks de har fått de ofte nødvendige rundt 1 000 flytimene som skal til. Disse kommer ofte fra skoler hvor de har vært instruktører. Dette fører igjen til at skolene stadig trenger nye instruktører - hvilket er god musikk for skandinaver i USA på J-1 visa.
Terrorhendelsene 11 september 2001 har ikke hatt noen spesiell innvirkning på helikopterindustrien i USA.
Som i Skandinavia kan man ikke forvente å kunne gå rett inn i et stort selskap med bare noen få hundre flytimer. Men straks man passerer ca 1 000 flytimer er man interessant for de fleste. For utenlandske piloter er det dog en forutsetning at de har Green Card (se eget avsnitt senere), arbeidsvisa eller er amerikanske statsborgere hvis man skal inn i store amerikanske selskaper. Men i og med at de store selskapene ansetter mange piloter skaper dette en slags dominoeffekt nedover i "systemet" og gjør sitt til at det blir mange ledige stillinger også for nyutdannede og uerfarne piloter i de mindre selskapene.
Skandinaver er blant de mest populære utenlandske piloter å ansette, i tillegg til engelskmenn og irlendere.
Siden Bristow Academy/HAI holder til Florida vil det være naturlig for mange å få seg jobb i Florida og i den østlige delen av USA for øvrig. Når Bristow Academy/HAI tidligere holdt til i California valgte de fleste elevene ofte å bli værende i California eller Vest-USA. Men hele USA er åpen og våre tidligere elever er stort sett spredt overalt. I turistsesongen er også Alaska og Hawaii populære steder å jobbe.
Florida er forøvrig fly- og helikopterstat nr 1 i USA, fulgt av California og Texas. Ingen stat har så mange fly- og helikopterskoler som Florida.
Som allerede nevnt er den vanligste jobben for en nyutdannet ikke-amerikaner å starte som instruktør. En del får jobb som instruktører ved Bristow Academy/HAI, men flertallet finner seg jobber ved andre skoler eller selskaper. 80 - 90% av alle skandinaver som siden 1987 er blitt utdannet ved Bristow Academy/HAI, og ønsket å bli værende og jobbe i USA, har begynt som instruktører i den første jobben etter utdannelsen.
Av de ca 230 selskapene i USA som har helikopterutdannelse i sine programmer har det store flertallet også andre typer flyging. Man starter derfor gjerne som instruktør og etter hvert får man fly andre typer oppdrag. På denne måten kan enkelte piloter komme opp i rundt 150 flytimer i måneden. For eksempel er det mange kraftselskaper i USA som leier inn små helikoptre for å fly langs kraftlinjene og kontrollere at alt er som det skal være.
En nyutdannet instruktør tjener ofte mellom USD 20 000 - 28 000 i løpet av et år. Dette er et gjennomsnitt og noen tjener derfor mer, mens andre kan i enkelte tilfeller tjene mindre.
Som instruktør vil du normalt bli lønnet pr time du underviser. En normal timelønn i luften er ofte USD 15 - 20. Normal timelønn med bakkeundervisning er ofte USD 12 - 18. Antall undervisningstimer varierer tildels sterkt fra skole til skole, men de fleste vil ligge på 60 - 100 timer pr måned i luften i gjennomsnitt. Grovt sett har man også en undervisningstime på bakken for hver man har i luften, men dette kan variere mye fra skole til skole. Det er også skoler som har egne teoriinstruktører.
Det er ofte slik at det kun er de store helikopterskolene som utdanner instruktører. Det store flertallet av amerikanske helikopterskoler er mindre skoler som kun utdanner amerikanere. Instruktørutdannelse står ofte ikke på disse skolenes programmer. De er derfor helt avhengige av å skaffe seg instruktører fra de store skolene som f eks HAI.
Hovedregelen for instruktører utdannet gjennom Bristow Academy/HAI er at de får seg jobb, eller "Practical Job Training", i USA etter endt utdannelse. Men det er ingen garantier for dette. I noen tilfeller kan elever få seg jobb i løpet av noen få dager etter at de er ferdige med utdannelsen. I andre tilfeller kan det ta betraktelig lengre tid, opptil 2 - 3 måneder. I spesielle tilfeller enda lengre tid. Trenden i den senere tid har vært at det blir lettere å få seg jobb, men alle bør være forberedt på at det kan gå noe tid og må også være forberedt på å måtte nedlegge en del "arbeid" i form av jobbsøking, jobbintervjuer og lignende. De siste årene er det svært sjeldent at skandinaviske elever ikke har fått seg jobb i USA etter utdannelsen – såfremt de har en del tid igjen på J-1 visa.
Den vanskeligste perioden å få seg jobb på i USA er i desember, januar og februar. Dette har med værforhold å gjøre. Dess dårligere vær, dess mindre flyging. I den sydlige delen av USA er været stort sett bra hele året så her er jobbmulighetene gode hele året, men i nord er vinter og snø en begrensning.
Alle Bristow Academy/HAI-elever som får seg jobb ved andre skoler eller selskaper har en slags "stående ordre" om å melde tilbake til Bristow Academy/HAI når de ser at det blir ledige jobber der hvor de selv jobber eller får nyss om andre jobbmuligheter. Mange jobber blir formidlet på denne måten. Det er også ganske mange mindre skoler og selskaper som kontakter Bristow Academy/HAI til stadighet og forhører seg om ledige instruktører/piloter. Svært ofte er det slik at disse gjerne skulle hatt pilotene "i går".
For piloter med Green Card eller som er amerikanske statsborgere er det meget gode jobbmuligheter i USA for tiden. De fleste skandinaver som har skaffet seg dette i de siste årene har i dag meget gode jobber i solide amerikanske selskaper. Offshore markedet i Mexico-gulfen nærmest skriker etter flere piloter.
Et sted på Internett hvor mange jobber for helikopterpiloter i USA annonseres er på adressen www.justhelicopters.com. Websiden inneholder relativt få annonseringer om ledige instruktørjobber, men dette er fordi slike jobber ofte annonseres på andre måter.
Mot slutten av utdannelsen vil alle elever ved Bristow Academy/HAI få tilbud om gratis "jobbsøker" kurs. Kurset varer i 4 dager og omhandler jobbmarkedet for helikopterpiloter i USA, jobbsøking, intervjuteknikk, hva som forventes av en som skal ansettes i et helikopterselskap eller helikopterskole i USA o s v.
Kurset gjennomføres av skolens ledelse og arrangeres etter behov flere ganger årlig.
Dette kurset har hjulpet mange skandinaviske elever til å skaffe seg jobb mye raskere enn uten et slik kurs.
FAR Part 141/61 er en forkortelse for Federal Aviation Regulation part (del) 141/61.
Det finnes to typer fly- og helikopterskoler i USA, FAR Part 141 skoler og FAR Part 61 skoler. En FAR Part 141 skole er en skole i ordets rette forstand. En slik skole er godkjent av det amerikanske luftfartsverket, FAA, etter meget bestemte og strenge kriterier. Det er kun en liten del av amerikanske helikopterskoler som er FAR Part 141 skoler. Skolene må kunne dokumentere f eks kvalitet, sikkerhet, skikkelig vedlikeholdsprogram for helikoptrene, en god organisatorisk oppbygging av skolen o s v.
Utdanningsprogrammene må også være utarbeidet i minste detalj på forhånd og være godkjent av FAA.
En FAR Part 61 skole er en skole som en hvilken som helst person med f eks instruktør sertifikater kan starte. Det er ingen spesiell godkjenning en slik skole må gjennom på forhånd og det er helt opp til skolen eller instruktørene å tilpasse et undervisningsprogram til hver enkelt elev. Elevene må oppfylle visse minstevilkår forut for eksamen, men forøvrig er det kun snakk om å kunne bestå eksamen.
En del FAR Part 61 skoler drives meget profesjonelt, nesten på høyde med en FAR Part 141 skole, men i utgangspunktet er ikke en slik skole særlig egnet for internasjonale elever som skal bli trafikkflygere det være seg på helikopter eller fly.
En FAR Part 61 skole kan ikke bli godkjent som en J-1 Visa skole.
Bristow Academy/HAI er selvfølgelig en FAR Part 141 skole.
9. SFAR 73.
Special Federal Aviation Regulation (SFAR) nr 73 ble innført i USA i 1995. I korthet går dette ut på at det er innført en del restriksjoner på flyging med Robinson R-22 og R-44 helikoptre.
SFAR gjelder kun for flyging med Robinson R-22 og R-44 helikoptre – ikke andre helikoptertyper.
Det kanskje viktigste med SFAR 73 er at man trenger minimum 200 timer totaltid i helikopter før man kan utføre en jobb som instruktør i en R-22/R-44. Av disse 200 timene må minimum 50 timer være i R-22/R-44. Med andre ord, det er ikke lenger nok å utdanne seg på vanlig måte frem til instruktør ved ca 155 - 160 timer og deretter få seg jobb som instruktør. Skal du utføre jobb som instruktør på en skole som har R-22/R-44 helikoptre må du ha flere timer.
Over halvparten av helikopterskolene i USA bruker R-22 som skolehelikopter. Følgelig finnes derfor også over halvparten av instruktør jobbene på denne typen helikopter. Svært få skoler opplyser på forhånd om SFAR 73 og du kan i verste fall bli mer eller mindre lurt og måtte ut med opptil USD 7 - 9 000 i ekstra utgifter til utdannelsen for å oppfylle timekravene i SFAR 73.
Ved Bristow Academy/HAI løses dette problemet ved at våre elever får utdannelse på både Schweizer 300 CB og Robinson R-22. Straks en instruktør er ferdig utdannet kan han/hun sitte gratis på med en annen elev inntil instruktøren har minst 200 timer total tid i helikopter. Nå er også SFAR 73 så finurlig laget at når man sitter på med andre elever så må dette være i et annet helikopter enn R-22. Det er derfor kun skoler som har flere typer helikoptre som er i stand til å løse dette problemet på denne måten. Skoler som kun har R-22 har ingen muligheter til å gjøre dette. Selv om en del skoler også har flere andre typer helikoptre er det svært få, om noen, som kan tilby å gjøre de ekstra timene gratis.
Å sitte på med andre elever kan ta en god del tid. Det har vist seg de siste årene at mange ikke klarer å utnytte dette skikkelig. Mange av våre elever velger derfor å kjøpe noen av disse timene for å få flygingen hurtigere unnagjort. To instruktører kan f eks dele på timene og dermed også dele utgiftene.
Noen instruktører inngår også avtaler med den nye arbeidsgiveren om at man får fly de resterende timene man trenger til redusert pris.
Jeg skal ikke påstå at du bør velge Bristow Academy/HAI kun fordi vi har en god løsning angående SFAR 73, men du bør i aller høyeste grad være oppmerksom på disse reglene. Hvis ikke kan du risikere at du må betale ekstra for utdannelsen din før du kan få deg jobb som instruktør.
Det må understrekes igjen at dette kun gjelder instruktører på R-22 og R-44 helikoptre. Det er mange av våre elever som ikke trenger å ta hensyn til SFAR 73 og får jobb på andre typer helikoptre i starten.
10. J-1 VISA.
Et J-1 visa er et arbeids- og oppholdsvisa i USA for 2 år. Som nevnt i begynnelsen var Bristow Academy/HAI den første helikopterskolen som fikk J-1 visa status i USA. Dette oppnådde skolen i 1993. Pr i dag er det bare en annen skole som også kan tilby helikopterutdannelse ved hjelp av J-1 visa.
Etter myndighetenes nye og meget restriktive linje hva gjelder tildeling av J-1 visa status, er det bare de mest anerkjente og økonomisk trygge skolene som kan få slik tildeling.
Med et J-1 visa kan du jobbe hvor som helst i USA, fortrinnsvis som instruktør. Men husk at den korrekte betegnelsen på denne jobbingen er som tidligere nevnt "Practical Job Training". Vær klar over dette når du f eks er i kontakt med ambassadepersonell forut for utstedelse av J-1 visa. Det samme gjelder for lønn. Det mest korrekte vil nok være å kalle lønnen for en slags kompensasjon. Ambassadepersonell er ofte meget opptatt av det formelt riktige og det er derfor meget viktig å bruke de rette betegnelsene og ikke ord som f eks "lønn" og "jobb" som vi bruker i dagligtale. Valg av feil ord i forbindelse med søknad om Visa kan føre til at ambassadene nekter å utstede visaet.
Et J-1 visa kan i teorien utvides med 6 måneder, men det skal svært gode grunner til for å klare dette. I praksis er det umulig.
Skal du ha med ektefelle og barn kan disse få utstedt J-2 visa. En person med J-2 visa kan søke om generell arbeidstillatelse etter ankomst til USA. Behandlingstiden er 2-3 måneder for en slik søknad. Bristow Academy/HAI hjelper til med søknaden og man får normalt innvilget søknaden. Ektefellen kan da få en hvilken som helst jobb på linje med en amerikaner.
Merk at du ikke kan få med samboer eller kjæreste på et J-2 visa. Samboere har ikke samme status i USA som i Norge/Sverige/Danmark.
For å kunne få et J-1 visa kan ikke eleven ha et høyere sertifikat enn PPL på helikopter fra før. Piloter som f eks er ferdig CPL utdannet i Skandinavia, men ikke får jobb her og vil til USA, kan ikke få J-1 visa. Derimot kan piloter med høyere sertifikater enn PPL på fly få J-1 Visa hvis de skal ta utdannelse på helikopter.
Elever som først har hatt et M-1 visa kan senere ikke få et J-1 visa mens man er i samme utdanningsprogrammet.
11. HELSEFORSIKRING.
For å komme til USA på et J-1 Visa (og J-2 Visa) må du ha en skikkelig helse- og ulykkesforsikring. Dette har de amerikanske myndighetene bestemt. Som du sikkert har hørt så er det meget dyrt å havne på sykehus i USA, og for å unngå skyhøye regninger må du ha en forsikring som dekker dette. Flere Bristow Academy/HAI elever har gjennom årene måttet benytte seg av helse- og ulykkesforsikringen etter å ha blitt behandlet av lege.
Ved Bristow Academy/HAI gjøres dette på den måten at skolen oppretter en forsikring for deg i ditt navn gjennom et forsikringsselskap i USA. Forsikringspremien er på USD 70 pr måned (fra 1 juli 2006), men hele summen for de 2 årene J-1 visa gjelder for må forsikres under ett. Samlet sum blir derfor USD 1 680. Hele denne summen må betales på forhånd før du får utstedt J-1 visa. Hvis du avslutter oppholdet i USA før de 2 årene er "brukt opp" og annullerer J-1 Visaet, får du tilbakebetalt det overskytende beløpet etter søknad.
Egenandelen på forsikringen er USD 250.
Forsikringen er også et krav for ektefelle og barn som skal være med på J-2 visa. Forsikringspremie for ektefelle er USD 105 pr måned og for hvert barn USD 38 pr måned. Også dette må betales i sin helhet for 2 år på forhånd.
Reiser du til USA på andre visa enn J-1, f eks M-1 visa, er ikke denne forsikringen et krav, men det anbefales på det sterkeste å være godt forsikret. Du bør derfor bruke denne forsikringen også ved f eks M-1 visa.
Hvis du skal drive med såkalt ekstrem sport som f eks fallskjermhopping, fjellklatring, bil- eller motorsykkelløp, hanggliding o s v, så må du ha en egen tilleggsforsikring som dekker nettopp dette.
Bristow Academy/HAI godtar ikke at elever skaffer seg forsikringer gjennom private forsikringsselskaper i sine hjemland og vil bruke en slik forsikring i stedet for den amerikanske forsikringen gjennom skolen. Dette skyldes at det er Bristow Academy/HAI som er ansvarlig for eleven så lenge han/hun er på Bristow Academy/HAI sitt visa. Skjer det noe med eleven og det viser seg at forsikringen ikke er i orden er det Bristow Academy/HAI som risikerer å bli gjort økonomisk ansvarlig.
Eneste unntak som Bristow Academy/HAI godtar på forsikring er hvis eleven kan fremlegge en offentlig forsikring fra sitt hjemland som dekker minst det samme som den amerikanske forsikringen dekker. Det andre unntaket gjelder norske elever som opprettholder sitt medlemskap i Folketrygden mens de er i USA.
12. FOLKETRYGDEN FOR UTENLANDSSTUDENTER (gjelder kun norske elever).
Bristow Academy/HAI har i februar 1999 forhandlet frem en avtale med Folketrygdkontoret for utenlandssaker i Oslo om at norske elever som opprettholder sitt medlemskap i Folketrygden mens de er ved HAI ikke trenger noen amerikansk forsikring de første 12 månedene av oppholdet/utdannelsen. I denne perioden er alle dekket gjennom Folketrygden, såfremt de er medlemmer. Forsikringen i Folketrygden er gratis de første 12 månedene.
Eget søknadsskjema må sendes Folketrygden i god tid før man reiser til Bristow Academy/HAI. Behandlingstiden kan være på flere måneder. Skjemaet fås ved alle landets trygdekontorer eller på denne linken : www.nav.no/1073750408.cms
Skal elevene slippe å kjøpe den amerikanske forsikringen må elevene ha en skriftlig bekreftelse fra Folketrygden med seg til skolen på fremmøtedagen som viser at eleven er dekket gjennom Folketrygden.
De elever som ønsker å være forsikret gjennom Folketrygden utover de første 12 månedene kan søke om dette til Folketrygden, men må da betale vanlig trygdeavgift (ca 7-8%) til Norge av lønnen de har som flygere i USA på lik linje med en arbeidstaker i Norge. Trygdeavgiften er høyere enn hva skolens amerikanske forsikring er og de fleste elever velger derfor å gå over på den amerikanske forsikringen etter 12 måneder.
Kone og barn på J-2 Visa som ikke skal jobbe eller ha inntekt i USA kan stå som gratis medlemmer i Folketrygden under hele oppholdet. Som for eleven må også disse legge frem en skriftlig bekreftelse fra Folketrygden på fremmøtedagen ved Bristow Academy/HAI.
13. M-1 VISA.
Et M-1 visa er et oppholds- og studentvisa. Visaets lengde avhenger av lengden på utdannelsen. M-1 visa kan utvides over flere perioder i motsetning til et J-1 visa som kun er gyldig i 2 år.
Det finnes en viss mulighet for også å jobbe med et M-1 visa. Reglene sier at for hver måned med utdannelse på M-1 kan man gis 1 uke med "Practical Job Training". Men med så små tidsrammer er det i praksis svært vanskelig å skaffe seg jobb ved hjelp av et M-1 visa. Man har heller ikke lov å ta i mot betaling for jobben hvis man bare har et M-1 visa.
For de elever som planlegger retur til hjemlandet straks etter utdannelsen er derimot et M-1 visa et fullgodt visa, men J-1 visa er normalt å foretrekke.
Ektefelle og barn kan få utstedt M-2 visa.
Samboer kan ikke få utstedt M-2 visa.
Elever som starter med M-1 visa kan ikke senere få utstedt et J-1 visa for det samme utdanningsprogrammet. Derimot kan man få et M-1 visa selv om man tidligere har hatt et J-1 visa.
14. GREEN CARD.
Et Green Card er en permanent oppholds- og arbeidstillatelse i USA. I praksis er du å betrakte mer eller mindre som en amerikansk statsborger. Dette medfører meget store fordeler på jobbmarkedet.
Det er mange måter å skaffe seg et Green Card på. En mulighet er å delta i det årlige Green Card lotteriet som myndighetene arrangerer hvor de utvalgte rett og slett vinner et Green Card. Det deles ut ca 50 000 - 55 000 slike hvert år. De siste årene har det vært en god del av de skandinaviske elevene ved Bristow Academy/HAI som har vunnet Green Card på denne måten.
Andre måter å skaffe seg Green Card på er å søke hjelp gjennom advokat. Dette vil kunne koste fra USD 3 - 5 000 og oppover. Men man er aldri sikret å få et Green Card på denne måten.
Finner du deg en amerikansk ektefelle får du automatisk et Green Card. En god del skandinaviske elever har opp gjennom årene giftet seg med en amerikansk statsborger og på den måten fått Green Card.
I USA er systemet slik at hvis det blir generell mangel på en bestemt yrkesgruppe åpnes det for at utlendinger kan få lettere arbeidstillatelser og eventuelt Green Card hvis de er sterkt ønsket av arbeidsgivere. Pilotmangelen i USA er i ferd med å bli merkbar på enkelte områder og forventes å stige ytterligere i de kommende årene. Det kan derfor være en mulighet for at utenlandske piloter gis gode muligheter for å få Green Card i fremtiden.
Det finnes også en del lysskye måter å skaffe seg Green Card på. Dette er noe som Bristow Academy/HAI på ingen måte anbefaler elever å prøve på, men du vil helt sikkert høre om slike tilfeller under et lengre opphold i USA.
Nyttige opplysninger om det årlige Green Card lotteriet finnes bl a på Internet adressene :
15. SKAL MAN VELGE FAA ELLER JAA UTDANNELSE.
Valget mellom FAA og JAA utdannelse kan være et meget vanskelig spørsmål. Vil man ha tilgang til det amerikanske jobbmarkedet for helikopterpiloter må man ha FAA sertifikater. De to store fordelene med utdannelse i USA er at 1) man får muligheter til å jobbe i USA etter utdannelsen slik at man kan skaffe seg rundt 1 000 flytimer før man vender hjem etter at J-1 visaet går ut og 2) utdannelse i USA er mye billigere enn i Skandinavia/Europa.
Med bare JAA sertifikater kan man altså ikke jobbe i USA. For å få jobb i USA må man også ha FAA sertifikater.
Vil man ta både FAA og JAA utdannelse er det fullt mulig, men det blir mye dyrere enn om man bare velger den ene. Bristow Academy/HAI har en egen kombinert JAA/FAA utdannelse som de fleste som ønsker JAA sertifikater velger.
Valget de fleste står ovenfor blir som følger :
Tar man en JAA utdannelse får man med dagens JAR bestemmelser ikke ta et JAA Instrumentbevis i USA. Dette fordi mye av en slik utdannelse, og selve sertifikatoppflygingen, må foregå i et JAA land.
Man kan selvfølgelig ta et JAA Instrumentbevis i ettertid i et hvilket som helst JAA land, f eks Norge, Sverige og Danmark hvor det finnes IR godkjente skoler.
Ønsker man å fly i de store offshore selskapene i Norge og Danmark må man ha et JAA Instrumentbevis. Et alternativ er å ta det i Skandinavia etter at man er ferdig i USA, men prisen for et Instrumentbevis ved en skole i Skandinavia er meget høy. Et annet alternativ er å ta amerikansk FAA Instrumentbevis og ta nødvendig tilleggsutdannelse ("konvertering"). Prisen vil da kunne ligge på rundt Nkr 170 000/ Skr 200 000/ Dkr 160 000 avhengig av hvilken skole man velger.
Til denne tid har nesten alle norske elever tatt full amerikansk FAA utdannelse, i stedet for JAA utdannelse, med tilhørende tilleggsutdannelse/”konvertering” enten ved Bristow Academy/HAI eller i Norge etter hjemkomsten, eller som en kombinasjon ved Bristow Academy/HAI og i Norge. En god del svenske og danske elever har tatt kombinert JAA/FAA utdannelse, men flertallet har tatt FAA utdannelse.
Med tanke på ATPL teori i Norge så er det i hovedsak to altermativer pr i dag - ScanAviation på Stavanger lufthavn, Sola, og Luftfartsskolen i Oslo. ATPL teorien kan da hovedsaklig tas som en kombinasjon av klasseromsundervisning og selvstudie (ScanAviation) eller som fjernundervisningskurs (Luftfartsskolen). ScanAviation planlegger også å starte med fjernundervisningskurs som et alternativ til elever som ønsker det. Etter bestått teorieksamen kan man fly opp til JAA CPL i Norge, og eventuelt også JAA Instrumentbevis. For danske elever kan det være naturlig å velge Learn To Fly som tilbyr ATPL teori kurs som fjernundervisning. I Sverige er Flygteoriskolan et godt alternativ.
Siste tilvekst på ATPL teori kurs er ScanAviation på Stavanger lufthavn, Sola, i Norge. Der arrangeres ATPL teori kurs med ca 50% klasseromsundervisning og ca 50% som selvstudie/fjernundervisning. Kurset går over ca 4 måneder, deretter tentamen og eksamen. ScanAviation disponerer egne hybler til elevene.
16. HVILKE FAA SERTIFIKATER OG TYPE UTDANNELSE BØR MAN TA.
Hovedregelen er at dess flere sertifikater du har, dess lettere er det å få seg jobb både i USA og i Europa.
For å få jobb i USA etter utdannelsen er det et "must" at du har minimum Private, Commercial og Certif |
