NORTH EUROPEAN AVIATION RESOURCES (NEAR)
OG
PELICAN FLIGHT TRAINING CENTER
OG FORSKJELLIGE TEMAER KNYTTET TIL DETTE
På de neste sidene skal jeg forsøke å gi deg en orientering om forskjellige emner som det erfaringsmessig er mye spørsmål om, og om emner som jeg syntes du bør vite en del om før du bestemmer deg for å begynne på en utdannelse til helikopterflyger.
Luftfarten i Skandinavia og verden for øvrig er i stadig forandring. Det er ikke alltid like enkelt å ha full oversikt over forandringer og annet som skjer i flybransjen. Enkelte opplysninger i denne informasjonen kan i noen tilfeller kanskje ikke være fullstendige. Er du i tvil så dobbelsjekk gjerne opplysningene og ta høyde for at jeg ikke har fått med meg alle detaljer.
For å gjøre det litt enklere å finne frem i all informasjonen følger her en oversikt over hvilke kapitler som finnes nedenfor :
1. North European Aviation Resources (NEAR)
2. Pelican Flight Training Center
3. Et typisk karriere eksempel
4. Hvorfor utdanne seg til pilot
6. Felles europeiske bestemmelser (JAR)
9. J-1 visa
10. Helseforsikring
11. M-1 visa
12. Green Card
13. Hvilke FAA sertifikater og type utdannelse bør man ta
15. Piloter som allerede har forskjellige sertifikater fra før
18. Boforhold under utdannelsen
19. Bil
20. Psykologisk test
21. Finansiering av utdannelsen
22. Avslutning
En del viktige og vanlige betegnelser som det er greit å vite hva står for og som går mye igjen i denne informasjonen er som følger :
- PPL - Private Pilot License - Privatflyger sertifikat
- CPL - Commercial Pilot License - Trafikkflyger sertifikat
- IR - Instrument Rating - Instrumentbevis
- CFI - Certified Flight Instructor - Instruktør (sertifikat)
- CFII - Certified Flight Instructor Instrument - Instrument Instruktør (sertifikat)
- ATPL - Airline Transport Pilot License - Høyeste trafikkflyger sertifikat
- ATPL teori - Teoriutdannelse til ATPL sertifikat
- (H) eller (A) bak en sertifikatbetegnelse står for helikopter/helicopter (H) og fly/airplane (A)
- Flytid eller flytimer står for antallet klokketimer en pilot har fungert som pilot bak spakene
- FAA - Federal Aviation Administration - det amerikanske luftfartsverket
- JAA - Joint Aviation Authority - det felles europeiske luftfartstilsynet
- JAR - Joint Aviation Requirements - de felles europeiske luftfartsbestemmelser
1. NORTH EUROPEAN AVIATION RESOURCES (NEAR).
NEAR holder til på Ålesund lufthavn, Vigra, og har holdt til der siden 2003. Skolen har sine røtter tilbake til 1989 når de utgjorde Statens Trafikkflygerskole. NEAR er en av de største trafikkflygerskolene i Skandinavia og har elever fra flere forskjellige europeiske land. Det er for tiden rundt 100 trafikkflygerelever under utdannelse på forskjellige nivåer innen skolen.
Hovedutdannelsen ved NEAR er deres integrerte JAA ATPL utdannelse. Hoveddelen av denne utdannelsen foregår ved Pelican FTC i Florida. Utdannelsen inkluderer et opphold på 2 år i USA. I denne utdannelsen inngår både alle amerikanske FAA sertifikater og alle europeiske JAA trafikkflygersertifikater.
I Norge er NEAR eneste flyskole som kan tilby integrert JAA ATPL utdannelse. Skolen er også den eneste flyskolen i Europa som kan tilby hoveddelen av en slik utdannelse lagt til USA hvor et J-1 visa for 2 år er inkludert. Dette medfører at de fleste elever etter 2 år kan ha 1 000 – 1 400 flytimer når de returnerer hjem til Europa.
Til denne spesielle integrerte JAA ATPL utdannelsen har skolen 4 klassestarter hvert år – i januar, april, juli og oktober.
Noen av fordelene ved utdannelse gjennom NEAR er :
- Høy kvalitet på utdannelsen.
- Ingen ”konvertering” fra FAA sertifikater til JAA sertifikater.
- Meget gode muligheter for praksis og jobb som instruktør i USA etter endt utdannelse.
- Egne instruktører blir godt lønnet.
- Meget god og nær oppfølging av alle elever under hele utdanningsforløpet.
2. PELICAN FLIGHT TRAINING CENTER.
Pelican Flight Training Center regnes som en gjennomsnittlig amerikansk skole i størrelse. Pelican holder til på North Perry Airport i byen Hollywood som ligger midt i mellom Fort Lauderdale og Miami, og kan således regnes som en forstad til begge byene. Flyplassen er en av 6 flyplasser i dette området og ligger ”midt i byen” med bebyggelse på alle kanter.
Det bor ca 145 000 innbyggere i Hollywood og byen ligger på Atlanterhavssiden av Florida. I hele regionen inkludert Miami og Fort Lauderdale bor det rundt 5 millioner mennesker.
Pelican har ca 35 disponible skolefly og 3 helikoptre pr september 2008. Av flytyper er Cessna 172 den vanligste, mens 2-motorsflyging foregår i Piper Seminole og B-76 Duchess.
Skolen utdanner rundt 200 piloter hvert år. De fleste av disse er elever som bare skal ha PPL og som kommer fra Miami- og Fort Lauderdale området. Det er til enhver tid rundt 60-70 elever ved skolen, av disse er ca 20 internasjonale elever. Fra 2009 og utover vil antallet internasjonale elever stige – spesielt hva gjelder elever fra Norge som kommer via NEAR.
Pelican eies og drives av et engelsk ektepar. Mannen har i mange år tidligere fløyet som flykaptein for flere kjente engelske flyselskaper. Pelican er også en lavpris skole og holder til i nøkterne lokaliteter på flyplassen. Siden skolen er relativt liten i forhold til mange andre flyskoler i USA hersker det et godt miljø ved skolen hvor alle kjenner alle både elever, instruktører og administrasjon/eiere. For elever som ønsker å utdanne seg ved en skole hvor forholdene er små og oversiktlige er Pelican en perfekt skole.
På grunn av eierens bakgrunn som flykaptein er pilotutdannelsen spesielt tilpasset og bygget opp omkring hans erfaring med tanke på krav og erfaring som skal til for å bli en god pilot.
Det meste av utdannelsen foregår i et av verdens travleste og tetteste luftfartsmiljøer med Miami International Airport som er en av USA’s største flyplasser som nær nabo - i tillegg til Fort Lauderdale International Airport. Klarer man seg i dette miljøet klarer man seg hvor som helst i verden for øvrig.
Skolen er 1 av 8 skoler i USA som har J-1 visa og M-1 visa status.
Pelican har også et eget godkjent program hvor eleven kan ta hele FAA PPL teorien på forhånd via Internett. Når man så kommer til skolen eller en hvilken som helst annen skole i USA kan man ta teorieksemen med en gang.
4 av de viktigste grunnene for at europeere velger å utdanne seg gjennom Pelican er :
- Fordelaktige priser på utdanningsprogrammene.
- Utdannelsen foregår i Miami/Fort Lauderdale området.
- Høy kvalitet på utdannelsen i et lite meget oversiktlig miljø
- Meget gode muligheter for praksis og jobb ved skolen etter endt utdannelse.
3. ET TYPISK KARRIERE EKSEMPEL.
Den typiske skandinaviske elev som starter ved NEAR eller Pelican bruker 3 - 9 måneder på å bestemme seg for om han eller hun vil bli elev ved en av skolene. Deretter eller samtidig begynner man å arbeide med finansieringen av utdannelsen. Mange har ikke de nødvendige pengene og trenger enten å låne penger eller de må jobbe i en tid for å legge av mer penger.
Når elevene kommer til skolene går det ofte rundt 8 - 10 måneder før man er ferdig utdannet og har bestått siste eksamen/oppflyging i den amerikanske FAA utdannelsen. Noen kan klare det på kortere tid, mens andre bruker litt lengre tid.
Den neste fasen er å få seg jobb i USA. Pelican tar mål av seg til å kunne ansette alle egne elever på J-1 visa som instruktører ved egen skole. Men det er også elever som ønsker å reise til andre steder i USA for å jobbe.
Noen NEAR elever har muligheten av å få jobb som NEAR instruktører ved Pelican og andre NEAR elever kan få jobb som Pelican instruktører, mens andre vil kunne få jobb ved andre flyskoler i Florida eller andre steder over hele USA.
Med et J-1 visa kan man oppholde seg i USA i til sammen 2 år. De fleste av våre elever samler seg opp 1 000 – 1 500 flytimer i løpet av denne 2-årsperioden.
En god del skandinaviske elever blir i USA lenger enn de 2 årene på J-1 visa. Dette kan de få til ved å skaffe seg andre typer Visa eller Green Card.
NEAR elevene returnerer til Norge etter 2 år i USA og starter på siste del av sin trafikkflygerutdannelse. Dette inkluderer bl a siste del av ATPL teori og siste del av flygedelen.
Pelican elever som returnerer etter 2 år starter så med å ”konvertere” sine amerikanske FAA sertifikater til norske/danske/svenske JAA sertifikater etter en kort tid hjemme. Denne prosessen kan ta både lang og kort tid alt etter som hvordan man gjør teoridelen av "konverteringen". Tar man teoridelen av "konverteringen" som fjernundervisning bruker mange 12 - 18 måneder på denne delen. Det finnes andre tilbud som gjør at man kan korte ned tiden til rundt 5 - 6 måneder. Fra man startet på utdannelsen i USA har det da gått rundt +/- 3 år – i noen tilfeller lengre tid.
Med 1 000 – 1 500 flytimer og JAA sertifikater er alle meget aktuelle for jobber som co-pilot i både store og små flyselskaper i Skandinavia/Europa.
Når dette er nevnt må det også sies at det er elever som etter et flott opphold ved flyskoler i USA ikke har lykkes etter hjemkomsten. Det er ingen automatikk i at man skal få seg den jobben man ønsker, men de fleste som jobber hardt og målrettet lykkes. I USA de siste årene har nesten 100% fått seg jobb når man har J-1 visa, men også der finnes unntak.
I stikkordsform får man følgende oppstilling for de som returnerer til Skandinavia etter 2 år i USA på J-1 visa :
- Utdannelse ca 8 - 10 måneder
- Jobb i USA inntil man har vært 2 år i USA og har så rundt 1 000 - 1 500 flytimer
- ”Konvertering” ca 6 - 18 måneder
- 3 - 5 år etter utdanningsstart får man jobb som pilot i Skandinavia/Europa
Dagens lave dollarkurs gjør at en flytime i USA koster under 50% av hva en flytime ved skoler i Skandinavia koster.
4. HVORFOR UTDANNE SEG TIL PILOT.
Mange tror at det å være pilot kun er forbeholdt de som har helt spesielle evner innen matematikk og fysikk, og som har en fysisk og psykisk styrke som er i stjerneklassen. Dette er helt feil. De fleste piloter er helt vanlige mennesker som har valgt et yrke som de trives med uten å være bedre utrustet fra naturens side på verken det ene eller det andre i forhold til andre yrkesgrupper.
Den viktigste faktoren i dag for å bli pilot er (dessverre) penger. Utdannelsen er dyr og det finnes ingen offentlige støtte- eller lånemuligheter i Norge som dekker hele utdannelse. I Danmark og Sverige finnes det visse muligheter for å få deler av utdannelsen dekket gjennom det offentlige (SU og CSN) hvis man tar en JAA utdannelse. I Sverige finnes det en flyskole som er tilknyttet det offentlige skolesystemet hvor utdannelsen er gratis, men antallet elever er sterkt begrenset.
Tradisjonelt har mange av dagens eldre sivile piloter bakgrunn fra Forsvaret. På 50- og 60-tallet var det nesten umulig å utdanne seg sivilt, på 70-tallet forandret dette seg, og på 80- og 90-tallet er det blitt mer vanlig med sivilt utdannede piloter enn med militære piloter. Men Luftforsvaret i de tre skandinaviske landene blir stadig bygget ned og det blir behov for et stadig mindre antall piloter i Forsvaret. Det sier derfor seg selv at de sivile selskapene ikke kan basere seg på å få tak i mange militært utdannede piloter i årene fremover.
Forøvrig forsøker Luftforsvaret å holde på sine piloter så godt de kan ved bl a å gi dem stadig bedre lønns- og arbeidsforhold. Plikttjenesten etter endt utdannelse er også på hele 14 - 15 år i Danmark og 12 år i Norge. I Sverige inngås normalt kontrakter på 5 år. Selve utdannelsen tar ca 2,5 - 3 år. Fra man begynner utdannelsen som militær pilot til man er ferdig med plikttjenesten går det altså ca 15 - 18 år i Norge/Danmark.
Vi kan derfor slå fast at dagens fly- og helikopterselskaper er helt avhengige av at et stort antall piloter utdanner seg gjennom sivile skoler for at selskapene skal ha nok piloter å ta av i fremtiden.
5. FORKUNNSKAPER.
I utgangspunktet kan hvem som helst bli profesjonell pilot uten noen helt spesielle forkunnskaper. De viktigste betingelsene for en utdannelse er :
1. Penger til utdannelsen.
2. Kunne bestå en spesiell legeundersøkelse for piloter.
3. Være rimelig god i engelsk.
Det kreves ingen spesiell skolegang forut for utdannelsen, men noenlunde gjennomsnittlige kunnskaper i matematikk og fysikk kan være en fordel. De fleste skandinaver har gode nok kunnskaper i engelsk og består som oftest også legeundersøkelsene. Det største problemet er ofte finansieringen av utdannelsen.
6. FELLES EUROPEISKE BESTEMMELSER (JAR).
Opprinnelig skulle det vært innført felles europeiske bestemmelser for all luftfart, inkludert felles sertifikatbestemmelser pr 1 juli 1999 for fly og pr 1 januar 2000 for helikopter. I de fleste land ble imidlertid bestemmelsene om felles sertifikater utsatt til en gang i løpet av 2000 eller 2001. I skrivende stund er det til sammen 42 land med i samarbeidet. Av disse er 34 fullt ut medlemmer og 8 er kandidater til å bli medlemmer. Alle EU-land og EØS-land er med i samarbeidet.
Norge, Sverige og Danmark har alle innført JAR bestemmelsene både på fly og helikopter.
De vanligste nye betegnelsene i forbindelse med felles sertifikatbestemmelser er :
- Joint Aviation Authority (JAA)
- Joint Aviation Requirements (JAR)
- Joint Aviation Requirements – Flight Crew Licences (JAR-FCL
Den felles europeiske organisasjonen, eller det "Europeiske Luftfartsverket", som skal ta seg av dette kalles for Joint Aviation Authority (JAA) og holder til i Nederland. Selve regelverket eller bestemmelsene kalles for Joint Aviation Requirements (JAR). Bestemmelsene som har med sertifikater å gjøre forkortes JAR-FCL.
JAA skal om kort tid over i enda en ny organisasjon kalt European Aviation Safety Agency (EASA) som har tilhold i Køln i Tyskland.
JAR-FCL er igjen inndelt i tre forskjellige kategorier :
- JAR-FCL-1 omhandler bestemmelser for sertifikater på fly
- JAR-FCL-2 omhandler bestemmelser for sertifikater på helikopter
- JAR-FCL-3 omhandler medisinske krav til piloter på både fly og helikopter
Bakgrunnen for JAR er ønsket om å harmonisere alle medlemslandenes regler for luftfart, herunder sertifikatregler, slik at det også blir "fri flyt" av piloter og alt annet som har med luftfart å gjøre. F eks skal en pilot med et JAA sertifikat kunne fly i alle andre JAA land uten å konvertere til hvert enkelt lands sertifikater. Dette vil bl a medføre at jobbmarkedet for skandinaviske piloter blir vesentlig større etter som man skal kunne fly i alle medlemslandene i JAA med samme sertifikater.
Alle piloter i Europa vil om få år etter en overgangsperiode mellom JAR og de gamle bestemmelsene ha JAA sertifikater. I de fleste land i Vest-Europa er dette allerede innført. Alle som skal fly i Europa trenger derfor også å bli utdannet i henhold til JAR.
JAR inneholder også klare bestemmelser om piloter som har sertifikater og utdannelse fra land utenfor JAA, f eks FAA utdannelse fra USA. Disse pilotene må gjennom nye tester/prøver før de kan få utstedt JAA sertifikater.
Les for øvrig også godt gjennom informasjonen om ”konvertering” av sertifikater senere i informasjonen for å se hvordan man får utstedt JAA sertifikater basert på f eks FAA sertifikater fra USA.
Som nevnt over skal JAA erstattes av European Aviation Safety Agency – EASA. Organisasjonen er allerede operativ og har hovedkvarter i Køln i Tyskland.
La meg innledningsvis gjøre oppmerksom på at det korrekte uttrykket for jobb i USA i denne forbindelse er "Practical Job Training" eller "Practical Experience". Vi har ikke noen helt dekkende benevnelse for dette uttrykket og kaller det normalt i dagligtale for "jobb". Men vær klar over at amerikanske myndigheter ikke er noe særlig glad i ordet ”jobb” i denne sammenheng. Den riktige benevnelsen for det som kalles for "jobb" i denne informasjonen er derfor egentlig "Practical Job Training" eller "Practical Experience".
For å få jobb i USA er det svært viktig at hver enkelt elev har et arbeids- og oppholdsvisa. Uten dette er det svært vanskelig å få seg jobb. Og etter loven heller ikke lovlig. Etter hendelsene 11 september 2001 er det blitt enda mer viktig å ha alle papirer i orden. Et skikkelig visa er derfor en forutsetning for at elevene skal kunne lykkes i dette markedet, spesielt i startfasen når man er nyutdannet og helt uerfaren, og heller ikke har opparbeidet de rette kontaktene og "forbindelsene" innenfor luftfartsmiljøet.
Markedet i USA er det desidert største i verden. Det finnes ca 3 200 registrerte flyskoler i USA når man tar med også de minste. For en nyutdannet pilot er dette spesielt interessant. Omtrent 80 - 90% av alle ikke-amerikanere som utdanner seg i USA begynner som instruktører ved en skole i den første jobben de får etter utdannelsen.
Andre tall som viser størrelsen på fly- og helikopterindustrien i USA er at det finnes ca 19 000 flyplasser i USA. Av disse er ca 5 400 i offentlig eie – resten er privat eide.
Med et J-1 visa skal man i utgangspunktet kun jobbe som instruktør ved en skole. Siden et J-1 visa er begrenset til 2 år i USA er det uansett ingen regulære flyselskaper som vil ansette en pilot for så kort tid. Derimot er det mange mindre skoler som driver med mye annen type flyging enn bare utdanning av piloter. Får man jobb som instruktør ved en slik skole vil man normalt få mange muligheter til å fly forskjellige typer oppdrag.
Det kan være store svingninger i jobbmarkedet fra måned til måned. Generelt er det flest ledige instruktørjobber mellom mars og oktober hvis man ser hele USA under ett. Dette har med værforhold å gjøre. I det nordlige USA er vintrene ofte meget harde med kulde og snø. I denne tiden flys det lite på skolene i nord. Ved flyskoler i sør i f eks Florida er det godt flyvær hele året og følgelig også jobber å få hele året for instruktører.
Ser man hele jobbmarkedet for piloter i USA under ett så er det i ferd med å gå mot en generell pilot mangel. I regionale selskaper og commuter selskaper så ansettes det nå en masse piloter med 600 – 800 flytimer. I de store kjente flyselskapene skal man fortsatt ha mye mer flytid for å få ansettelse, men grunnen til de gode tidene i de mindre selskapene er at de store selskapene ansetter massevis av piloter som de henter fra de mindre selskapene etter hvert som disse pilotene får tilstrekkelig med flytid og erfaring til å fly for de store.
Dette skyldes i stor grad at det som i Europa er svært mange eldre piloter som skal gå av med pensjon i de nærmeste årene. I USA er det den meget store gruppen av ”Vietnam-piloter” som ble ansatt i sivile flyselskaper på 1970-tallet som nå er kommet godt opp i 50-årsalderen. I enkelte av de store amerikanske selskapene er over halvparten av dagens piloter i denne gruppen, hvilket medfører svært mange ansettelser i årene fremover.
I tillegg til den store avgangen er det faktisk også stadig færre amerikanere som utdanner seg til piloter hvert år.
Det er gjort undersøkelser i flere luftfartsorganisasjoner i verden som viser et behov for 17 – 20 000 nye piloter på verdensbasis årlig frem til 2025. Det er undersøkelser i USA som viser at bare USA alene i perioden 2008 – 2012 trenger rundt 60 000 nye piloter.
Spin-off virkningen av dette er imidlertid at det blir større rotasjon i jobbmarkedet. Det blir stadig enklere for amerikanere å få seg jobb i flyselskaper straks de har fått de ofte nødvendige flytimene som skal til. Disse kommer ofte fra skoler hvor de har vært instruktører. Dette fører igjen til at skolene stadig trenger nye instruktører - hvilket er god musikk for skandinaver i USA på J-1 visa.
Florida er den staten i USA hvor det er flest flyskoler og følgelig også det stedet hvor de fleste instruktørjobbene finnes. Andre store "flystater" er California og Texas. Flere av de største og ledende flyskolene har tilhold i Florida. De fleste små flyskoler er kun beregnet for amerikanere som ønsker å ta et eller annet sertifikat, i mange tilfeller kanskje bare privatsertifikat. Svært få av disse skolene utdanner instruktører selv. De er derfor helt avhengige av å få instruktører utenfra fra de større skolene som utdanner instruktører.
Alle skoler er interesserte i å få de beste instruktørene de kan få. De best utdannede instruktørene kommer ofte fra de ledende skolene hvor det å utdanne instruktører er blitt en "spesialitet". I tillegg finnes også ofte de mest seriøse pilotene ved de store skolene fordi de er der for å ta en utdannelse som fører frem til en karriere i et større flyselskap. Dette vet selvfølgelig de små skolene og er derfor interessert i å knytte til seg slike instruktører for den perioden disse instruktørene trenger for å bygge opp flytimer og erfaring.
Utenlandske instruktører på J-1 visa er generelt meget høyt verdsatt som instruktører ved mindre skoler. Men disse jobbene kommer ikke av seg selv. Man må ut i markedet og markedsføre seg selv, det nytter ikke å sitte i leiligheten og skrive brev eller vente på at telefonen skal ringe. Noen elever skaffer seg jobb i løpet av noen dager etter at de er ferdig utdannet, andre bruker lengre tid, i noen tilfeller flere måneder. Det handler om flaks/uflaks, evnen til å være på rett sted til riktig tid, dyktighet som flyger/instruktør, personlige egenskaper osv.
Skandinaver er blant de mest populære utenlandske pilotene å ansette, i tillegg til engelskmenn og irlendere.
Fordi om man er utdannet i Florida må man ikke nødvendigvis bli værende i Florida etter utdannelsen. Man har hele USA å ta av. Flyskoler og jobber finnes over alt. Rundt de største befolkningsområdene finnes selvfølgelig de fleste skolene og mulighetene, men mange mindre skoler er også lokalisert i "innenlands" USA. Der hvor det er en flyplass er det nesten garantert også minst én skole. Vær klar over at dess lenger nord du kommer i USA om vinteren, dess strengere er værforholdene. Det er derfor vesentlig mindre aktivitet ved skolene i nord om vinteren enn ellers i året. I sør derimot er det atskillig mer sommerlig året gjennom og følgelig større aktivitet ved skolene. Dette er også hovedgrunnen til at stort sett alle de store og ledende skolene ligger i det sørlige USA, spesielt i statene Florida, California og Texas.
Generelt kan man si at det er lettest å få jobb i de nordligste statene i tiden mars - oktober, mens det i de mer sørlige statene er september - mai som er den beste tiden.
Får man jobb ved små skoler eller Fixed Base Operators (FBO) har man også store muligheter for å få forskjellig typer jobber, ikke bare instruktørjobber. Enhver flyplass har en FBO som står for all den praktiske organiseringen av flyplassen. Som oftest driver de også en egen skole, litt charter- og taxiflyging og en del annen slags form for flyging. På mange flyplasser er det også opptil flere skoler og selskaper som driver med forskjellig type flyging. Dette kan være tauing av seilfly, flyging på fallskjermhoppere, trafikkovervåking for TV- og radiostasjoner, sightseeing med turister/besøkende, skogbrannvakt, flyging for bedrifter og bedriftsledelse pluss en mengde andre ting.
For piloter som ønsker å bli i USA lenger enn J-1 Visa perioden finnes det flere muligheter. De fire mest vanlige er å skaffe seg et Green Card, eller H-1B visa, H-3 Visa eller F-1 visa. Et Green Card et en permanent adgang til USA med arbeids- og oppholdsmuligheter som om man var en amerikansk statsborger. Et H-1B visa gjelder vanligvis for 3 år x 2 og er et arbeids- og oppholdsvisa. Et H-3 Visa er et arbeids- og oppholdsvisa som normalt gjelder for 2 år. For å få et H visa må arbeidsgiveren søke til myndighetene på vegne av piloten og sannsynliggjøre at vedkommende ikke kan erstattes uten videre med en tilsvarende amerikaner. Hvis en arbeidsgiver vil klarer han denne sannsynliggjørelsen uten store problemer. Et F-1 Visa er knyttet til universitetsutdannelse og er et arbeids- og oppholdsvisa for inntil 4 år. Piloten har undervisning ved universitetet noen få timer ofte på kveldstid en gang i uka, mens man jobber som f eks instruktør på dagtid. Man ender opp med f eks en Bachelor’s Degree innen luftfart.
En nyutdannet instruktør tjener ofte mellom USD 12 000 – 20 000 i løpet av et år. Dette er et gjennomsnitt og noen tjener derfor mer, mens andre kan i enkelte tilfeller tjene mindre. Man blir altså på ingen måte spesielt rik av å være instruktør, men det viktigste for de fleste instruktører i startfasen er å få så mange flytimer som mulig på så kort tid som mulig.
Som instruktør vil du normalt bli lønnet pr time du underviser. En normal timelønn i luften er ofte USD 10 - 15. Normal timelønn med bakkeundervisning er ofte USD 8 - 12. Antall undervisningstimer varierer tildels sterkt fra skole til skole, men de fleste vil ligge på 60 - 100 timer pr måned i luften i gjennomsnitt. Grovt sett har man også en undervisningstime på bakken for hver man har i luften, men dette kan variere mye fra skole til skole. Det er også skoler som har egne teoriinstruktører.
Ved Pelican er timelønnen USD 18 pr flytime. Dette inkluderer også 30 minutter på hver flytime med pre/post briefing. En gjennomsnittlig Pelican instruktør flyr 80 – 100 flytimer hver måned.
Hovedregelen for instruktører med J-1 visa utdannet gjennom Pelican er at de får seg jobb på egen skole eller andre skoler i området etter endt utdannelse. Men det er ingen garantier for dette.
For mange vil det derfor ikke være nødvendig å søke om jobb på andre skoler eller reise til andre regioner i USA. På den annen side så har det vist seg opp gjennom årene at en del skandinaviske elever generelt ønsker å skaffe seg jobber bestemte steder i USA. Mange kan tenke seg å jobbe i kjente områder som f eks Los Angeles, San Francisco, New York osv. Dette er fullt mulig og fullt lovlig så lenge man har et gyldig J-1 visa.
For piloter med Green Card, eller som er amerikanske statsborgere, er det meget gode jobbmuligheter i USA for tiden. De fleste skandinaver som har skaffet seg dette i de siste årene har i dag meget gode jobber i solide amerikanske selskaper.
FAR Part 141/61 er en forkortelse for Federal Aviation Regulation part (del) 141/61.
Det finnes to typer fly- og helikopterskoler i USA, FAR Part 141 skoler og FAR Part 61 skoler. En FAR Part 141 skole er en skole i ordets rette forstand. En slik skole er godkjent av det amerikanske luftfartsverket, FAA, etter meget bestemte og strenge kriterier. Det er kun en liten del av amerikanske flyskoler som er FAR Part 141 skoler. Skolene må kunne dokumentere f eks kvalitet, sikkerhet, skikkelig vedlikeholdsprogram for flyene, en god organisatorisk oppbygging av skolen o s v.
Utdanningsprogrammene må også være utarbeidet i minste detalj på forhånd og være godkjent av FAA.
En FAR Part 61 skole er en skole som en hvilken som helst person med f eks instruktør sertifikater kan starte. Det er ingen spesiell godkjenning en slik skole må gjennom på forhånd og det er helt opp til skolen eller instruktørene å tilpasse et undervisningsprogram til hver enkelt elev. Elevene må oppfylle visse minstevilkår forut for eksamen, men forøvrig er det kun snakk om å kunne bestå eksamen.
En del FAR Part 61 skoler drives meget profesjonelt, på høyde med FAR Part 141 skoler, men i utgangspunktet er ikke en slik skole særlig egnet for internasjonale elever som skal bli profesjonelle piloter det være seg på helikopter eller fly.
En FAR Part 61 skole kan ikke bli godkjent som en J-1 Visa skole.
Pelican er selvfølgelig en FAR Part 141 skole, men kan også undervise etter Part 61 reglene.
9. J-1 VISA.
Et J-1 visa er et arbeids- og oppholdsvisa i USA for 2 år og administreres at det amerikanske utenriksdepartementet.
Etter myndighetenes nye og meget restriktive linje hva gjelder tildeling av J-1 visa status, er det bare de mest anerkjente og økonomisk trygge skolene som kan få slik tildeling. Pr i dag er det kun 8 skoler i USA som har J-1 visa status.
Med et J-1 visa kan du jobbe hvor som helst i USA, fortrinnsvis som instruktør. Men husk at den korrekte betegnelsen på denne jobbingen er som tidligere nevnt "Practical Job Training". Vær klar over dette når du f eks er i kontakt med ambassadepersonell forut for utstedelse av J-1 visa. Det samme gjelder for lønn. Det mest korrekte vil nok være å kalle lønnen for en slags kompensasjon. Ambassadepersonell er ofte meget opptatt av det formelt riktige og det er derfor meget viktig å bruke de rette betegnelsene og ikke ord som f eks "lønn" og "jobb" som vi bruker i dagligtale. Valg av feil ord i forbindelse med søknad om Visa kan føre til at ambassadene nekter å utstede visaet.
Et J-1 visa kan i teorien utvides med 6 måneder, men det skal svært gode grunner til for å klare dette. I praksis er det umulig.
Skal du ha med ektefelle og barn kan disse få utstedt J-2 visa. En person med J-2 visa kan søke om generell arbeidstillatelse etter ankomst til USA. Behandlingstiden er 2-3 måneder for en slik søknad. Skolene hjelper til med søknaden og man får normalt innvilget søknaden. Ektefellen kan da få en hvilken som helst jobb på linje med en amerikaner.
Merk at du ikke kan få med samboer eller kjæreste på et J-2 visa. Samboere har ikke samme status i USA som i Norge/Sverige/Danmark.
For å kunne få et J-1 visa kan ikke eleven ha et høyere sertifikat enn PPL på fly fra før. Piloter som f eks er ferdig CPL utdannet i Skandinavia, men ikke får jobb her og vil til USA, kan ikke få J-1 visa. Derimot kan piloter med høyere sertifikater enn PPL på helikopter få J-1 Visa hvis de skal ta utdannelse på fly – og motsatt..
Elever som først har hatt et M-1 visa kan senere ikke få et J-1 visa mens man er i samme utdanningsprogrammet.
10. HELSEFORSIKRING.
For å komme til USA på et J-1 Visa (og J-2 Visa) må du ha en skikkelig helse- og ulykkesforsikring. Dette har de amerikanske myndighetene bestemt. Som du sikkert har hørt så er det meget dyrt å havne på sykehus i USA, og for å unngå skyhøye regninger må du ha en forsikring som dekker dette.
Ved Pelican gjøres dette på den måten at skolen oppretter en forsikring for deg i ditt navn gjennom et forsikringsselskap i USA. Forsikringspremien er på ca USD 50 – 65 pr måned, men hele summen for de 2 årene J-1 visa gjelder for må vanligvis forsikres under ett. Samlet sum blir derfor USD 1 200 – 1 500. Hvis du avslutter oppholdet i USA før de 2 årene er "brukt opp" og annullerer J-1 Visaet, kan du få tilbakebetalt det overskytende beløpet etter søknad.
Egenandelen på de fleste forsikringene er USD 250.
Forsikringen er også et krav for ektefelle og barn som skal være med på J-2 visa. Forsikringspremie for ektefelle og barn er som oftest ikke lik den summen eleven betaler. Også dette må betales i sin helhet for 2 år på forhånd.
Reiser du til USA på andre visa enn J-1, f eks M-1 visa, er ikke denne forsikringen et krav, men det anbefales på det sterkeste å være godt forsikret. Du bør derfor bruke denne forsikringen også ved f eks M-1 visa.
Hvis du skal drive med såkalt ekstrem sport som f eks fallskjermhopping, fjellklatring, bil- eller motorsykkelløp, hanggliding o s v, så må du ha en egen tilleggsforsikring som dekker nettopp dette.
Skolene godtar vanligvis ikke at elever skaffer seg forsikringer gjennom private forsikringsselskaper i sine hjemland og vil bruke en slik forsikring i stedet for den amerikanske forsikringen gjennom skolen. Dette skyldes at det er de amerikanske skolene som er ansvarlig for eleven så lenge han/hun er på deres J visa. Skjer det noe med eleven og det viser seg at forsikringen ikke er i orden kan skolene risikerer å bli gjort økonomisk ansvarlig.
11. M-1 VISA.
Et M-1 visa er et oppholds- og studentvisa. Visaets lengde avhenger av lengden på utdannelsen. M-1 visa kan utvides over flere perioder i motsetning til et J-1 visa som kun er gyldig i 2 år. Normalt utstedes et M-1 visa for 12 måneder og kan deretter i bestemte tilfeller utvides med 6 måneder ad gangen.
Det finnes en viss mulighet for også å jobbe med et M-1 visa. Reglene sier at for hver måned med utdannelse på M-1 kan man gis 1 uke med "Practical Job Training". Men med så små tidsrammer er det i praksis svært vanskelig å skaffe seg jobb ved hjelp av et M-1 visa. Man har heller ikke lov å ta i mot betaling for jobben hvis man bare har et M-1 visa.
For de elever som planlegger retur til hjemlandet straks etter utdannelsen er derimot et M-1 visa et fullgodt visa, mens J-1 visa må brukes hvis man skal bli i USA og jobbe etter utdannelsen..
Ektefelle og barn kan få utstedt M-2 visa.
Samboer kan ikke få utstedt M-2 visa.
Elever som starter med M-1 visa kan ikke senere få utstedt et J-1 visa for det samme utdanningsprogrammet. Derimot kan man få et M-1 visa selv om man tidligere har hatt et J-1 visa.
12. GREEN CARD.
Et Green Card er en permanent oppholds- og arbeidstillatelse i USA. I praksis er du å betrakte mer eller mindre som en amerikansk statsborger. Dette medfører meget store fordeler på jobbmarkedet.
Det er mange måter å skaffe seg et Green Card på. En mulighet er å delta i det årlige Green Card lotteriet som myndighetene arrangerer hvor de utvalgte rett og slett vinner et Green Card. Det deles ut ca 50 000 - 55 000 slike hvert år.
Andre måter å skaffe seg Green Card på er å søke hjelp gjennom advokat. Dette vil kunne koste fra USD 3 - 5 000 og oppover. Men man er aldri sikret å få et Green Card på denne måten.
Finner du deg en amerikansk ektefelle får du automatisk et Green Card. En god del skandinaviske elever har opp gjennom årene giftet seg med en amerikansk statsborger og på den måten fått Green Card.
I USA er systemet slik at hvis det blir generell mangel på en bestemt yrkesgruppe åpnes det for at utlendinger kan få lettere arbeidstillatelser og eventuelt Green Card hvis de er sterkt ønsket av arbeidsgivere. Pilotmangelen i USA er i ferd med å bli merkbar på enkelte områder og forventes å stige ytterligere i de kommende årene. Det kan derfor være en mulighet for at utenlandske piloter gis gode muligheter for å få Green Card i fremtiden. I 2000/2001 var dette et aktuelt tema, men terrorhendelsene 11 september 2001 satte den gang en stopper for dette.
Det finnes også en del lysskye måter å skaffe seg Green Card på. Dette er noe som Pelican på ingen måte anbefaler elever å prøve på, men du vil helt sikkert høre om slike tilfeller under et lengre opphold i USA.
Nyttige opplysninger om det årlige Green Card lotteriet finnes bl a på Internet adressene :
www.norway.usembassy.gov (USA’s ambassade i Oslo)
www.usemb.se (USA’s ambassade i Stockholm)
www.denmark.usembassy.gov (USA’s ambassade i København)
13. HVILKE FAA SERTIFIKATER OG TYPE UTDANNELSE BØR MAN TA.
Hovedregelen er at dess flere sertifikater du har, dess lettere er det å få seg jobb både i USA og i Europa.
Hvis du planlegger å bli i USA på J-1 Visa etter utdannelsen, vil følgende utdannelse være å foretrekke :
- Private Pilot License (PPL)
- Commercial Pilot License (CPL)
- Instrument Rating (IR)
- Multi Engine (ME)
- Certified Flight Instructor (CFI)
- Certified Flight Instructor Instrument (CFII)
- Multi Engine Instructor (MEI)
Dette tilsvarer hovedprogrammet ved Pelican og er den utdannelsen som de fleste velger å ta uansett hvor i verden de er fra. Utdannelser med disse sertifikatene kalles vanligvis for Professional Pilot Program. Pelican har også et hovedprogram hvor kun utdannelse på single-engine inngår.
For NEAR elever inngår alle ovennevnte sertifikater i FAA delen av utdannelsen.
Noen elever har et PPL fra Skandinavia fra før. Dette blir selvfølgelig godkjent i USA og man slipper å ta PPL på nytt, men går direkte til neste sertifikat og steg i utdannelsen.
NEAR elever med PPL fra før vil få godkjent sitt PPL ca 50%. Dette p g a JAR bestemmelsene for integrert JAA ATPL utdannelse.
Med dette programmet har du alt som finnes av sertifikater, med unntak av Airline Transport Pilot License (ATPL). For å få et ATPL på fly i USA må du bl a ha til sammen 1 500 flytimer. Innen JAA er timekravet også 1 500 flytimer. Men du må også ha den rette sammensetningen i timene – ikke bare flydd 1 500 flytimer.
Hvis du har Green Card, eller er amerikansk statsborger og planlegger å jobbe i USA, er et ATPL meget viktig for å få jobb i de store amerikanske selskapene. Hvis du derimot bare har f eks J-1 visa og skal tilbake til Skandinavia etter utløpet av visa tiden, har ikke et amerikansk ATPL noen verdi for deg.
Pelican har utviklet og fått godkjent av FAA et FAR Part 141 eller Part 61 internett basert ground school kurs til PPL. Kurset går ut på at man gjennomfører hele teoridelen av FAA PPL på internett før man ankommer USA. Når man ankommer USA med bestått kurs tar man eksamen i PPL teori med en gang etter ankomsten. På denne måten slipper man å tenke mer på den teoretiske delen av PPL og kan i stedet konsentrere seg helt og fullt om den praktiske delen til PPL. Dette vil også gjøre sitt til at man kan gjennomføre PPL på en raskere måte. Hvis elevene gjennomfører kurset før de kommer til Pelican er kurset klassifisert som et Part 61 kurs. Tas kurset mens man er ved Pelican i Florida klassifiseres kurset som et Part 141 kurs.
En gjennomsnittlig elev vil ofte bruke rundt 50 – 60 timer på kurset og rundt 25 timer på de avsluttende testene. Men dette kan variere opp og ned fra elev til elev.
For at eleven skal kunne gå direkte opp til PPL teori eksamen ved ankomst Pelican må alle de avsluttende testene i teorikurset være bestått.
PPL teorikurset koster pr 1 januar 2008 USD 450.
I tillegg til selve kurset trenger hver enkelt elev siste utgave av FAR AIM (luftfartslovbok for USA). E6b computer, plotter og diverse utstyr kan kjøpes via Pelican for ca USD 50.
Det er ikke noe krav at elever som skal til Pelican skal ha gjennomført dette kurset på forhånd før skolestart, men for de som ønsker det er det bare å sette i gang når det passer.
For mer info se : www.pelican-airways.com/new/onlinegroundschoolnew.htm
15. PILOTER SOM ALLEREDE HAR FORSKJELLIGE SERTIFIKATER FRA FØR.
En del elever som kommer til USA har allerede enkelte fly- eller helikoptersertifikater fra før. Alle slike ICAO sertifikater blir godkjent enten de er europeiske eller amerikanske. Har en elev f eks et JAA PPL på fly fra før vil eleven få dette fullt ut godkjent og trenger ikke ta nytt amerikansk PPL, men kan begynne direkte på CPL/IR utdannelsen. Eleven sparer følgelig også en del penger i forhold til full utdanningspris og bruker kortere tid på den totale utdannelsen i USA i forhold til elever uten PPL sertifikat fra før.
Alle elever med PPL på fly fra før vil kunne få J-1 Visa. Det samme gjelder elever med helikoptersertifikater fra før, også CPL/IR.
Alle elever med PPL sertifikater fra andre land enn USA må registrere sine sertifikater hos FAA før skolestart for å få disse godkjent i USA. I heldigste fall kan dette gjøres med 2-3 ukers behandlingstid. Fullstendig info om dette finnes på www.faa.gov/licenses_certificates/airmen_certification/foreign_license_verification/. Den lokale FSDO man skal bruke er Fort Lauderdale FSDO for Pelican.
Elever som går i NEAR sitt integrerte JAA ATPL kurs vil ikke få mer enn ca 50% av sitt PPL godkjent. Grunnen til dette er at JAR bestemmelsene ikke tillater mer godkjennelse for et slikt integrert kurs og er altså ikke noe som NEAR bestemmer.
16. FORSKUDDSBETALING.
Ved Pelican forlanger man ikke at elevene skal betale store deler av utdanningsprisen på forhånd. Hos Pelican kan man inngå avtale hvor man betaler i rater alt ettersom hvilket program man tar og hvor lang utdannelsen er.
Ved Pelican må man betale