Skip to content

Mange tror at det å være pilot kun er forbeholdt de som har helt spesielle evner innen matematikk og fysikk, og som har en fysisk og psykisk styrke som er i stjerneklassen. Dette er helt feil. De fleste piloter er helt vanlige mennesker som har valgt et yrke som de trives med uten å være bedre utrustet fra naturens side på verken det ene eller det andre i forhold til andre yrkesgrupper.

Den viktigste faktoren i dag for muligheten av å bli pilot er (dessverre) tilgangen på penger. Utdannelsen er dyr, men det finnes offentlige støtte- eller lånemuligheter for elever som utdanner seg i Norge/Sverige/Danmark gjennom Lånekassen/CSN/SU. Svenske elever som tar en EASA utdannelse i USA får støtte i CSN på samme grunnlag som utdannelse i Sverige. For norske elever som tar utdannelse i USA finnes det ingen offentlige støtte- eller lånemuligheter. I Danmark finnes det visse muligheter for å få mindre deler av utdannelsen dekket gjennom det offentlige (SU) hvis man tar en EASA utdannelse i USA.

Svenske elever som tar trafikkflyger utdannelse hos Hillsboro Aero Academy eller Aviator Academy/College har siden 15 juni 2017 kunnet få full støtte til dette fra CSN.

Selv om man får støtte i Lånekassen/CSN/SU til pilotutdannelse skal det meste av støtten betales tilbake.

Tidligere var det slik at sivile piloter hadde bakgrunn fra Forsvaret. På 1950- og 1960-tallet var det nesten umulig å utdanne seg sivilt, på 1970-tallet forandret dette seg, og fra 1980- og 1990-tallet er det blitt mer vanlig med sivilt utdannede piloter enn med militære piloter. Men Luftforsvaret i de tre skandinaviske landene blir stadig bygget ned og det blir behov for et stadig mindre antall piloter i Forsvaret. Det sier derfor seg selv at de sivile selskapene ikke kan basere seg på å få tak i mange militært utdannede piloter i årene fremover.

For øvrig forsøker Forsvaret å holde på sine piloter så godt de kan ved bl a å gi dem stadig bedre lønns- og arbeidsforhold. Plikttjenesten etter endt utdannelse er også på hele 14 – 15 år i Danmark og 12 år i Norge. I Sverige inngås normalt kontrakter på 5 år. Selve utdannelsen tar ca 2,5 – 3 år. Fra man begynner utdannelsen som militær pilot til man er ferdig med plikttjenesten går det altså ca 15 – 18 år i Norge/Danmark.

Vi kan derfor slå fast at dagens fly- og helikopterselskaper er helt avhengige av at et stort antall piloter utdanner seg gjennom sivile skoler for at selskapene skal ha nok piloter å ta av i fremtiden.

Boeing og Airbus utgir hvert år prognoser for hvordan de ser for seg fremtidens behov for piloter både for trafikkflygere på fly og for helikopterpiloter. De opererer da med prognoser for 20 år inn i fremtiden. Det er veldig store tall og det kan virke som det ligger an til en stor pilotmangel en gang i fremtiden. Dagens fly- og helikopterskoler er ikke i nærheten av å utdanne nok piloter hvis man legger disse prognosene til grunn.

Her kan man lese om Boeing og Airbus sine prognoser :

Boeing fra 2022 (2022 – 2041) :

www.boeing.com/resources/boeingdotcom/market/assets/downloads/2022-Pilot-Technician-Outlook.pdf

Boeing fra 2023 (2023 – 2042) :

www.boeing.com/resources/boeingdotcom/market/assets/downloads/2023-pto.pdf

Airbus fra 2022 (2022 – 2041) :

https://aircraft.airbus.com/en/market/global-services-forecast-gsf-2022-2041

Holder man seg til Europa mener Boeing man trenger 122 000 nye piloter i tidsrommet 2022 – 2041, mens Airbus mener man trenger 115 000 i samme tidsrom. Dette gjelder både trafikkflygere på fly og helikopterpiloter til sammen.

Ser man på verdensbasis, mener Boeing det trengs 649 000 nye piloter fra 2023 til 2042, mens Airbus anslår at det trengs 590 000 nye piloter i samme tidsrom.

Både Boeing og Airbus utgir nye tall hvert år. Tallene kan variere en del mellom selskapene, og også fra år til år.

Back To Top